Hadde ambisjon om å bli slaktemester

Karl Inge Rekdal har et brennende engasjement på vegne av Sykkylven Stål og de mange små og mellomstore bedriftene rundt om i Norge. Miljø og samfunnsansvar er en viktig del av identiteten til bedriften, og Rekdal stikker stadig fram nesen i den offentlige debatten.

 Karl Inge Rekdal med Sykkylvsbrua og Ekornes i bakgrunnen.

Karl Inge Rekdal med Sykkylvsbrua og Ekornes i bakgrunnen.

Karl Inge er 1950-modell og vokst opp «bak fjellet» i Ålesund. Han begynte arbeidskarrieren allerede som 17-åring på Vestlandske Salslag (Gilde) sitt slakteri på Volsdalsberga i Ålesund. Han var i Gilde så lenge at han rakk å få to gullklokker - en for lang og tro tjeneste - og en som ansattvalgt styremedlem i Gilde.

- Den første sjefen min var Peder Tessem. Han var en fantastisk leder og inspirator. Første dagen på jobb sa jeg til han at jeg ville bli slaktemester. Han svarte at «du må nå begynne først», hvorpå jeg repliserte «ja, jeg gjorde det i dag». Jeg ble slaktemester etter hvert, men først gikk jeg gradene blant annet som ansatt representant i styret og som arbeidsleder, og endte opp som divisjonssjef for Vestlandet. Som arbeidsleder hadde jeg til og med tittelen «ikke arbeidende formann», humrer Rekdal.

Mange jern i ilden

IMG_2005.JPG

I løpet av karrieren har han vært leder i Gilde og Tine, og har i tillegg hatt en rekke tillitsverv. De siste 14 årene har han vært administrerende direktør i Sykkylven Stål.

Som styreleder i NHO Møre og Romsdal, styremedlem Norsk Industri, leder av NHO sitt SMB-forum (små og mellomstore bedrifter), og medlem styringsgruppa GCE Blue Maritime Cluster har han mange jern, eller kanskje stål, i ilden.

 

 

Samfunnsansvar

Karl Inge Rekdal mener at næringslivet har en grunnleggende forpliktelse til å skape verdier på en bærekraftig måte, med respekt for mennesker og miljø.

- I tillegg til å være det naturlige førstevalget for våre kunder, leverandører, ansatte og eiere, skal vår verdiskaping i Sykkylven Stål bidra til å sikre velferden i Norge, sier han.

Forenkling og synlighet

- Vi må finne en måte å lukke omdømmegapet mellom de store bedriftene, og de små og mellomstore. Folk flest tenker på de store bedriftene og de profilerte eierne når det er snakk om næringsliv i den offentlige debatten. De små blir ofte ikke sett i hverdagen, til tross for at det er her de største verdiene blir skapt.

- Bedrifter med mindre enn 100 ansatte produserer mer enn halvparten av næringslivets verdiskaping. Mitt engasjement ligger først og fremst i å fremme interessene til-, og forenkle hverdagen for de små og mellomstore bedriftene. Og ikke minst synliggjøre overfor politikere og virkemiddelapparatet hvor mye disse virkelig bidrar med av verdiskaping for samfunnet. De store bedriftene i Norge bidrar de også, men de har mer enn nok folk som jobber for seg og sine særinteresser.

Kona en viktig motivator

- Kona har vært min viktigste motivator og inspirator – både med tanke på å søke nye utfordringer og for at jeg har kunnet utvikle meg faglig og som leder.

I starten av karrieren var han ikke så opptatt av utdanning, men som ansattrepresentant i styret fikk Karl Inge Rekdal innsyn i papirer med økonomiske modeller og argumentasjon som ikke alltid var like lett å forstå.

- I 1975 erkjente jeg at kona hadde rett. Jeg trengte mer teoretisk ballast, og bestemte meg for å ta mer økonomisk utdanning. Skolegangen gjennomførte jeg på kveldstid ved siden av jobb, med god støtte og forståelse hjemmefra. Siden har jeg fylt på med lederkompetanse med jevne mellomrom – blant annet gjennom Nordvest Forum og Solstrand-programmet.

Omstillingsleder

I Gilde fikk han etter hvert flere utfordringer som omstillingsleder, blant annet som leder i Gilde Granvin i 1987, der etter som leder for av Gilde på Vestlandet. Etter hvert skiftet han beite og flyttet til Harstad for å lede Tine Nord-Norge, før han ble administrerende direktør for Tine Vestlandsmeieriet i Bergen.

- Der var jeg frem til 2003. I løpet av en strategidiskusjon ble vi enige om at vi var for mange direktører. Som en konsekvens av dette var jeg en en av de som ble kuttet bort, men det ga meg jo nye muligheter her i Sykkylven, sier Rekdal med et smil.

Robust fastlandsindustri

I tillegg til bedriftsutvikling er Rekdal opptatt av strategi på vegne av industrien på et regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

- Norske arbeidsplasser er nasjonalformuen vår. Uten inntektene fra arbeidsplassene hadde vi ikke hatt noe å betale velferden med. I NHO er det om lag 25.000 medlemsbedrifter – alt i fra de store multinasjonale til de små. I disse bedriftene er det 570.000 ansatte som bidrar inn til samfunnet. Bare her i fylket er 30.000 ansatte tilsluttet NHO.

 Ansatte i Sykkylven Stål.

Ansatte i Sykkylven Stål.

Rekdal mener at det er riktig av Norge å satse på de havbaserte næringene, men også at møbelindustrien fortsatt har store muligheter til å utvikle seg.

- Vi skal leve av havrommet, men samtidig har ferdigvareindustrien viktige verdier å tilføre industriene innen energi, olje og gass, maritim, fiskeri og oppdrett. Vi i Sykkylven Stål skal være med, men vi må ikke gå for bredt ut. Vi må konsentrere oss om det vi kan tilføre fra det vi har gjort tidligere, det vi gjør i dag, og våre fremtidige innovasjoner.

- Norge trenger flere bein å stå på, og må utvikle en mer robust fastlandsindustri. I dette arbeidet spiller ferdigvareindustrien en nøkkelrolle. Den består av 8.000 bedrifter, 60.000 arbeidstakere og omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav omtrent 55 milliarder går til eksport, sier han.

Som små båter

Med en så stor eksportandel er Karl Inge Rekdal opptatt av at statsledere ikke setter i gang internasjonale handelskriger.

- De minste bedriftene er som små båter – og er mye mer påvirkbare for globale svingninger enn de store «tankbåtene». Vi blir mer og mer internasjonale i vårt salg, og da er det viktig at vi har færrest mulig handelsbarrierer, avslutter Karl Inge Rekdal.

Les mer om Sykkylven Stål her