Nye forretningsmodeller i industrielle omstillingsprosesser

Torsdag 05.01. var ca. 60 deltakere samla til seminar om forretningsmodeller i regi av GCE Blue Maritime/NTNU. Hovedtrekkplaster var ass. professor Morten Lund fra Aalborg Universitet. Industridesigner Monika Hestad fra Brand Valley snakket om forretningsmodeller eller merkevarebygging. Fra MRB tok assosiert partner Bente Storhaug Dahl utgangspunkt i lokale industrielle utfordringer knyttet til endring av forretningsmodell.

   Seminar:  Sentrale personer bak seminaret. Fra v. Øivind Strand (NTNU), Monika Hestad (Brand Valley), Morten Lund (Aalborg Universitet), Bente Storhaug Dahl (MRB) og Tom Christian Dahl (ÅKP). Foto: Ticiane Oliveira, SMP.no

Seminar: Sentrale personer bak seminaret. Fra v. Øivind Strand (NTNU), Monika Hestad (Brand Valley), Morten Lund (Aalborg Universitet), Bente Storhaug Dahl (MRB) og Tom Christian Dahl (ÅKP). Foto: Ticiane Oliveira, SMP.no

Sunnmørsposten, 09.01.17

Advarer virksomheter om risiko ved å bare endre forretningsmodell:

Google-kopi kan bli fatal

- En av de største problemene i avisbransjen er den fatale risikoen ved bare å endre forretningsmodell, sier dansken Morten Lund ved Aalborg Universitet.

- Avisbransjens problem var at de tenkte de kunne gjøre som Google. Det lyktes ikke. Fordi det handler om å forstå hva konteksten er: den virkelige forretningsmodellen. Den som alltid har virket – som kan digitaliseres, sier Lund, som for øvrig også er med i et stort konsulentoppdrag for et dansk aviskonsern akkurat nå.

Kastet seg på bølgen

- For en godt etablert regionavis blir det feil å se på Google. En må se på sin spesifikke forretningssituasjon. Hvis man har lyktes i hundre år, men mener en bør gjøre noe annet, er det en risiko for at en kan komme til å lukke forretningen, for en vet ikke hva som skjer, sier han til Sunnmørsposten.

- For nesten ti år siden hadde vi et prosjekt for en grafisk virksomhet. Det kostet mange penger og mange timer. Spørsmålet var om vi kunne lage en forretningsmodell der vi kunne gi bort ting gratis. Den gang var det et press med mange nye gratisaviser i Danmark. De etablerte avisene kastet seg også på bølgen. De tenkte at de også var nødt til å være med. Man hadde abonnement, løssalg og så hadde man gratisavis i samme konsern. Lyktes det? Nei.

Noen må betale gildet

- Fordi en forretningsmodell er så kompleks. Man kan ikke bare gjøre det. Skal en lage noe som koster mange penger og gi det bort gratis er det likevel noen som må betale, påpeker Lund. Han sier gratismodellen virker i noen situasjoner. Blant annet gjelder det LinkedIn.
- 90 prosent av dem som er her betaler ikke for bruk. 10 prosent betaler for å være tilstede fordi de har en interesse i at alle de andre er der. Dermed skaper man et verditilbud der få betaler for å være tilstede. Men du er nødt til å ha en kritisk masse.

Komplekse saker

I sitt foredrag torsdag pekte Lund på at kompleksiteten i forretningsmodeller har endret seg. Han kan vise til hele 72 definisjoner. Det finnes altså mange tilnærminger.
- Det ville ta en til to timer å forklare hva en forretningsmodell er, sier han. Lund viste til at det er utviklet verktøy der en kan forstå og diskutere sin spesifikke businessmodell. 

Kompetanse og innsikt

- Næringsstrukturen i fylket består hovedsakelig av små og mellomstore bedrifter, sier Bente Storhaug Dahl i MRB.
- I en situasjon med store og raske markedsmessige endringer må disse bedriftene våge å tenke nytt for å lykkes i lengden. Behovet for kompetanse og innsikt i markedsmessige forhold blir stadig viktigere. Dette gjelder både for eiere, styremedlemmer og de som er involvert i den daglige drifta av virksomhetene. Mer enn noen gang er målrettet satsing avgjørende for å lykkes, sier hun.

Publisert i Sunnmørsposten 09.01.17, Inger Otterlei.


Bente Storhaug Dahl legger til følgende:

Pr. 01.01.16 hadde Møre og Romsdal i underkant av 10 500 virksomheter med ansatte. Med rett under 130 000 sysselsatte gir det et gjennomsnittlig antall ansatte pr virksomhet på ca 12. 160 av virksomhetene (1,5 %) hadde over 100 ansatte mens hele 7.000 (67 %) av virksomhetene hadde under 10 ansatte.
Strukturen med mange små bedrifter medfører at forskning og utvikling i mange tilfeller får lav prioritet eller inngår som en del av den daglige driften. Bedriftene må våge å tenke nytt i form av nye forretningsmodeller og samarbeidsformer. Mer enn noen gang er målrettet satsing, både på samarbeid, markedsutvikling, produkt- og tjenesteutvikling, avgjørende for å lykkes.